EDVARD-priser til Barrett og Ratkje

Natasha Barrett og Maja Ratkje mottok hver sin pris fra TONO ved EDVARD-konserten på BLÅ i Oslo 15. november. Barrett fikk prisen i kategorien Elektroakustisk, elektronika og installasjon, mens Maja Ratkje vant prisen i åpen klasse for sin kontroversielle opera "Sparkling Water and No Title Performance", som hadde premiere under Ultimafestivalen i fjor - og fort vakte adskillig debatt.

16.11.2004 | Av: Arvid Skancke-Knutsen

Av Arvid Skancke-Knutsen

Det var lederen av Stortingets familie- kultur og administrasjonskomité, Sonja Sjølie fra Høyre, som delte ut de to prisene under en spennende kveld på Blå. Hun la ikke skul på at det gledet henne at prisene gikk til to sterke, egenartede kvinnerøster. Et lydhørt publikum fikk også høre utdrag fra de to vinnerverkene: Først en ferdig innspilt, halvtimes utgave av Natasha Barretts "Agora", som dannet en vakker, velklingende og interessant vev av menneskestemmer, konkrete opptak og varmt varierte computer-droner, som TONO treffende har karakterisert som "et elektroakustisk teater".

I EDVARD-jyuryens begrunnelse for prisen heter det om "Agora":"Stykket varer i ein time og misser aldri grepet om lyttaren. Det er lineært og polyfont og har lange, organiske dramaturgibylgjer. Kresen materialbygging og lydplassering samt god samansmelting mellom tape og sopran gjer at verket blir ei svært assosiasjonsskapande reise gjennom ei plastisk rekke av truverdige lydrom, eitt framandt med kjende element integrert i seg, eit anna gjenkjenneleg, men med noko framandt ved seg. Det er stemningsrikt, og det viskar ut skiljet mellom den urbane kvardagen, fantasiverda og eit musikalsk univers."

De øvrige nominerte i denne klassen var Bjarte Kvinnsland og Lasse Marhaug. I Åpen Klasse var de nominerte Sidsel Endresen, Christian Wallumrød og Helge Sten for albumet "Nickeltoe", Christian Waalumrød for "Sofienberg variations", og Maja Ratkje for opeanen "No Title Performance and Sparkling Water", hvorav det sistnevnte verket altså stakk av med prisen.

"No Title Performance" hadde premiere på Høvikodden i oktober 2003, og ble raskt nokså kontroversielt - og i ganske stor grad også kritisert av både hjemlige anmeldere og komponistkolleger. Men stykket hadde også sine varme forkjempere, og Maja Ratkje valgte å ta opp begge elementer i sin takketale. I tillegg la hun heller ikke skjul på at tilblivelsesprosessen tidvis hadde vært tung - med konflikter som den dag i dag ennå ikke har funnet noen løsning. Desto mer satte hun pris på denne anerkjennelsen fra TONO og EDVARD-juryen, som i sin beskrivelse av verket nettopp peker på at "No Title Performance..." er særdeles vanskelig å sette i noen bås:

"Det som betraktes som moderne innen all form for kunst går som kjent i bølger. Men ingen bølger er like. Og heldigvis er noen kunstnere så pass til stede i sin egen tid at de kan tilføre dem ny kraft og nye retninger og former. Nettopp det er det denne komponisten har gjort. Ved å kombinere en slags modernisert tradisjonsmusikk med tradisjonell modernisme på en organisk og raffinert måte slik at det har oppstått en naturlig enhet, har det her blitt skapt noe som virker både nytt og friskt og engasjerende. Komposisjonen er en stort anlagt forestilling med skuespillere, musikere, sangere og dansere i et spennende samspill. Musikken er kraftfull og personlig, og helheten oppleves både underholdende og tankevekkende." Tittelen er "No title performance and Sparkling water", og komponisten heter Maja Ratkje."

Etter prisutdelingen spilte Maja Ratkje verk fra sin katalog, godt hjulpet av Unni Løvlid og Poing. EDVARD-prisen består av Bruno Oldanis trofé i stein, i tillegg til en pengepott på 40.000 kroner. Så langt i år har følgende opphavsmenn og - kvinner blitt hedret av EDVARD-juryen, med de respektive kategoriene ført opp i parentes:

Even "Magnet" Johansen (klassen for Populærmusikk), Lars Petter Hagen (klassen for Samtidsmusikk), Åsmund Feidje (klassen for Musikk til annen kunstart), Torbjørn Dyrud (klassen for Vokalmusikk) - og nå altså også Ratkje og Barrett.

Kommentarer:

Kjønnede kvinner og universelle menn

ANMELDELSE: Ved å fokusere på kontekst, mottagelse og historieskrivning unngår Rockheim den litt utdaterte holdningen å la biologisk kjønn være eneste kuratoriske rammeverk, skriver Margrete Abelsen om utstillingen «I Dreamt I Was a Real Boy».

Marsj på eigne vegar

I Seljord er lyden av 17. mai eit korps og eit spelemannslag som marsjerer med ny musikk.

En femte løsning

Musikken har ulike måter å illustrere konflikter på. Komponist Julian Skar ønsker å utforske både konflikter og ulike utfall av dem i musikken sin.