Norsk Rock-redaksjonen: - Uredelig av Ballade

- Ballade har i det siste gitt mye spalteplass til de som er på jakt etter feil og mangler i NRKs serie om norsk rock, skriver Arvid Esperø og Per Kristian Olsen i NRK Tromsø i dette motinnlegget. - Sannheten er at Norsk rocks historie i all overveiende grad vekker positive reaksjoner, og har fått svært gode anmeldelser landet over, sier redaksjonen bak den store TV-serien. De kritiserer Ballade for å gi plass til usaklige personangrep og grove beskyldninger om politiske motiv, og ber folk vente med "å rulle ut de store kanonene" til de fire programmene om 80-tallet er sendt.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Norsk rocks historie (CD, vol. 6)

Av Arvid Esperø og Per Kristian Olsen, Norsk Rocks Historie

Ballade har i det siste viet norsk rocks historie stor oppmerksomhet.

Vinklingene er stort sett negative, og består i å gi spalteplass til de som er på jakt etter feil og mangler i serien.

Det står i skarp kontrast til de hundrevis av henvendelser vi har fått så langt med takk og ros for det arbeidet vi har gjort med å dokumentere norsk rocks historie på fjernsyn, radio og nett.

Så langt har vi registrert tre - 3 - innlegg som har hatt innvendinger og kritikk av serien. Likevel klarer Ballade på grunnlag av disse tre å fremstille det slik at Norsk rocks historie "vekker stadig blandede reaksjoner." Sannheten er at Norsk rocks historie i all overveiende grad vekker positive reaksjoner og har fått svært gode anmeldelser landet over.

La oss se nærmere på de tre innvendingene. Den første fra Dag F. Gravem er spennende fordi den i motsetning til de to siste beveger seg på et prinsipielt plan. Samtidig som Gravem etterlyser mer stoff om Samspillbevegelsen og Ole Ivars, legger han opp til en prinsipiell drøfting av hvordan rockehistorien skal skrives. Han sier i intervjuet at norsk rocks historie ikke er ferdigskrevet. Det er vi helt enige i. Et av våre hovedsiktemål med serien har nettopp vært å inspirere andre til å arbeide videre med å fortelle norsk rocks historie, og gjøre den til et seriøst kunnskapstema.

Etter program 6 ga Ballade stor spalteplass til samboeren til Alex, som var rasende fordi hun var utelatt i fjernsynsdelen av serien. Oppslaget var preget av direkte feil. Hadde Ballade praktisert vanlige journalistiske prinsipper om tilsvarsrett og ringt oss, ville Ballade fått opplyst at Alex er med i radiodelen. Alex er altså ikke utelatt av Norsk rocks historie.

Verre er det at Ballade gir spalteplass til grove beskyldninger om politiske motiv, og usaklige personangrep, uten at vi får anledning til å imøtegå slike ting i samme artikkel. Dette er ikke redelig journalistikk.

Det vi gjerne debatterer, er prinsippene for vår historieskriving. Vi er ikke fremmed for at andre ville valgt annerledes. Men vi har nå engang satt opp en del kriterier for hvem som kommer med og hvem som ikke kommer med, og som vi konsekvent har fulgt. De diskuterer vi gjerne.

Den 09.11.2004 er det mastergradstudent i sosiologi, Tore Stemland, som får slippe til. Han finner feil og mangler over en lav sko. Et av Stemlands problemer er at ting han etterlyser, som dePress, først kommer i neste program.

Vi vil ikke kommentere enkeltheter i innlegget hans nå. Den debatten kan vi ta når de fire programmene som omhandler åttitallet er sendt.

Men det er en ting vi ikke kan la være å kommentere med en gang.

Det gjelder Stemlands kritikk av vår forteller-metode. Han misliker at vi ikke forteller historien kronologisk. Til det er å si at det er en kritikk vi kan forholde oss til. Det er flere måter å fortelle en historie på. Noen synes at kronologi er det beste. Vi har valgt temabasert fortellermåte fordi vi mener at kronologi ikke nødvendigvis er det beste verktøyet for å fortelle dokumentarhistorier på fjernsyn.

Vårt intensjon var å gjøre starten på pønkebevegelsen begripelig for det norske folket.

Når mer enn 360.000 nordmenn bruker en halv time av sitt liv på å henge med på vår fortelling, føler vi at vi har lyktes.

Åttitallet blir belyst ved hjelp av fire dokumentarer i fjernsyn, og like mange program på radio pluss nettside.

Vi anbefaler å vente med å rulle ut de store kanonene til de fire programmene er sendt. Da deltar vi gjerne i en debatt om åttitallet og de eventuelle feil og mangler som finnes i våre dokumentarer.

Arvid Esperø
Per Kristian Olsen
Norsk rocks historie

Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

2 lokale kommentarer til denne artikkelen

 

 
 
NORSK MUSIKK HISTORIE FRA 60 TALLET
Skrevet 26.05.2009 10:36 av Bjørn Grytøyr

Jeg er en ubetydelig men svært engasjert amatør fra nettopp 60 tallets shadowspreget og beatles preget musikk i Norge. Liv & Bjørn's beskjedne bidrag ble en singel i 67 og en i 69. Men jeg føler meg berretiget til å mene noe i denne diskusjonen og min mening er som følger.
Enhver gjengivelse av 60 tallets populærmusikk i Norge uten å omtale Barry Matheson, Arne Bendiksen, The Beatniks, The Cool Cats, The Vanguards, The Sunbeams, The Pussycats, The Dizzi tunes, The Brio band, The Cannons, The Quivers, The Snapshots, The Young ones,The Vikings, The Zodiacs, The Starlights og forsåvidt også The Spotlights (2 band, The Playmates, The Falcons, The Flames, The Scalet pimpernels og mange flere, blir som å skyte seg selv i foten i et forsøk på å treffe låveveggen.
Dersom det av tidsmessige årsaker må avgrenses
må i alle fall The Beatniks, The Cool Cats, The Sunbeams, The Vanguards og The Pussycats nevnes og jeg mener i denne rekkefølgen. Barry Matheson er den person jeg tillegger det meste av æren for fremdriften av 60 talles unge populærmusikk og han burde få en særdeles plass i enhver beskrivelse sammen med John "Mykjan" Fredriksen.
Jeg er stolt av å ha spillt komp til Mykjans sologitar. Husk "Dark man" " Argentina" og låten som ble stjålet "Annies sang". Takk til Mykjan.

Svar på kommentar

 
 
60-TALLET I NORGE
Skrevet 18.04.2010 15:24 av Bjørn Grytøyr

Er det ingen kommentarer?
Se shadows.no

Svar på kommentar

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten