Quartfestivalen - En folkefiende?

Quartfestivalen kan være i ferd med å gå under i en storm av politisk press, pengetrøbbel, kommunal uvilje og mangel på innsatsvillige investorer. Kristenfolkets press på Cultiva-fondet hjelper heller ikke, i en tid når mange politikere anser opprettelsen av fondet - og dermed tapet av kontroll over kommunens arvesølv - som en gedigen skandale. Igjennom flere artikler vil Ballade kikke på hva som egentlig skjer i Kristiansand i disse dager. Først ut: Hvor går Quartfestivalen?

16.09.2004 | Av: Knut Steen

Av Knut Steen

Etter store omveltninger i Quart-eierskapet, og en pengemangel man i det lengste hadde håpet at årets festival skulle være med på å rydde opp i, brakte sommeren 2004 i stedet sterke reaksjoner på det systemkritiske kunstprosjektet Detox, medieskandale rundt Fuck For Forest-opptredenen i Bendiksbukta, og tre dager med høljende regnvær. Nå har kristenfolket for alvor satt Quartfestivalen i vrangstrupen, og pengemangelen er så skrikende tydelig at alle seks ansatte i festivalen er permitterte.

It's only rock'n roll...
Så lenge investorene Eftestøl og Buli spyttet penger inn i festivalen, hadde Quart lite å frykte fra moral-monopolistiske kristenfolk, kommunal ledelse og skandale-hungrig presse.

De to investorene hadde rykte på seg for å "like litt rock'n roll", og så all PR - også "skandaleoppslag" - som god PR. I fjor forsøkte Quarten å rydde opp i sitt økonomisk frynsete rykte ved å kvitte seg med de to, etter at det var blitt avdekket at Buli og Eftestøl brøt aksjeloven da de lånte omlag 5,5 millioner kroner fra Quartselskapene til sitt eget eiendomsselskap, Eftestøl og Buli Eiendom AS. Disse pengene var forhåndsbetalte sponsorinntekter til festivalen. Kristiansand kommune og kulturstiftelsen Cultiva ville heller ikke ha noe med Eftestøl og Buli å gjøre, og satte deres avgang fra festivalstyret som et krav for å gi en samlet økonomisk støtte på 5 millioner kroner. 2,5 av disse ble gitt som tilskudd, mens de resterende 2,5 ble gitt som langsiktige lån.

Tilbake til idealene - og inn i pengebingen
Med Buli og Eftestøl ute av bildet, kunne Quart sikte seg inn mot å etablere en nærmere kontakt med Cultiva-stiftelsen, Kristiansands nye kultur-pengebinge. Igjennom et Cultuva-samarbeid ville Quart kunne gå "tilbake til idealene" mange beskyldte dem for å ha sveket. Fra å være en pengemaskin med spekulative kommersielle interesser i front, ville Quart igjen kunne bli Kristiansands kulturelle spydspiss, med nærmest uangripelige krefter i ryggen. Men kanskje viktigst - festivalen ville stå nærmere en betydelig pengebevilgning de sårt trengte etter mange år med økonomiske problemer.

I begynnelsen så alt ut til å gå strålende: Kristiansands ordfører Jan Oddvar Skisland ga sin fulle støtte til Quart-styret i striden med de to investorene, og Cultiva-stiftelsen ga også positive signaler om støtte for å redde festivalen ut av det økonomiske uføret:

- Vi har god kontakt med både kommunen og Cultiva. Vi har stor tro på en økonomisk løsning, sa styreleder John Ivar Mejlænder-Larsen til Dagbladet 19. desember 2003.

Reddet
Dagen etter ble det klart at Cultiva hadde reddet Quart-festivalen. Med en innsprøytning på 5 millioner ble Quarten årets store Cultiva-vinner. Cultiva-styreleder Ellen Horn og Quart-sjef Toffen Gunnufsen ble avbildet med store smil.

- Jeg er kjempelykkelig, dette er en helt ny start for festivalen, nå kan vi konsentrere oss om det musikalske, og da blir forhåpentligvis Quarten et bedre produkt, sa Gunnufsen til Dagbladet. Nettopp Dagbladet hadde hele sommeren 2003 kjørt hardt ut med en serie avslørende artikler om interne forhold og økonomiske tvilsomheter i Quart-leiren, åpenbart lekket av noen med intim kjennskap til festivalens indre liv.

Vardøger
Men de første vardøgrene kunne høres allerede samme dag, selv om de ikke skulle bli tydelige før mange måneder senere:

- Det er viktig for Cultiva at flere av de forholdene som blant andre Dagbladet har påpekt, blir tatt på alvor og ryddet opp i, sa Cultiva-leder Erling Valvik.

For i motsetning til årene under Buli og Eftestøl, skulle det vise seg at kommunen, kristenfolket og krefter i Cultiva-styret ville ønske å stille langt strengere krav til festivalens profil - også utenfor regnskapsbøkene.

For i det sørlandske bibelbeltet ser man ikke med blide øyne på amerikanske sjokkrockere, bibelbrenning, hagleskudd, brennende grisehoder, "puletelt" og sex for åpen scene. Har man Gud på sin side og mange stemmer i kommunen, er man ikke uten videre nødt til å godta at den samme kommunen skal gi millionstøtte til en festival som ikke nøler med å sette kontroversielle artister på scenen. Det som noen kaller "en sunn kristen livsmoral" - og andre kaller "religionsfascisme" - har alltid vært og er fremdeles en viktig ryggrad i den kristiansandske folkesjelen - i alle fall blant den styrende garde i kommune og til dels også næringsliv.

I morgen: Hva skjedde da politikerne for alvor skjønte at kommunens kulturpenger var utenfor deres rekkevidde, og hva gjorde Fuck for Forest-stuntet med Quarts stilling i de politiske og religiøse miljøene? Og ikke minst - hvordan vil Kristiansand kommune forholde seg "i førersetet" på landets største rockefestival?

Kommentarer:

Etterlyser stillinger til musikere

INNLEGG: Det utdannes i dag svært mange musikere innen det rytmiske feltet. Det forplikter, skriver Øystein Blix.

Kompleks kompetanse

KOMMENTAR: Mange er spente på hva som er fremtiden til nettverkene for rytmisk musikk. Kulturrådets syn på saken er foreløpig unntatt offentlighet.

Uenig i evaluering

-Som å ha samlivsrådgivning etter første date, sier MINK om Andantes evaluering av de regionale kompetanse-nettverkene for rytmisk musikk.