Quartstart for Sissy Wish

Siri "Sissy Wish" Wålberg fikk tidlig spørsmål om å stille på Quartfestivalen, men at det skulle bli Bendiksbukta samme kveld som britpop-gudfaren Morrissey hadde hun ikke forventet. - Selvfølgelig er det ekstra moro å spille på den samme scenen som de store headlinerne, det ser jeg på som en stor ære, og som et tegn på at jeg har oppnådd noe, sier Wålberg mens regnet høljer over festivalområdet.

08.07.2004 | Av: Knut Steen

Av Knut Steen

Da Ballade snakket med Sissy Wish før by:Larm 2003 i Trondheim, var hun svært lite snakkesalig. Med tilsynelatende én låt under beltet - "The Six Feet Tall" - proklamerte hun allikevel at "folk trenger Sissy Wish." Drøyt ett år og én plateutgivelse senere møter vi en annen Siri Wålberg backstage i Bendiksbukta i Kristiansand.

- Ja uff, det husker jeg at jeg sa. Ekkelt.

Veien fra Paul McCartneys LIPA skole til panegyriske kritikker i dagspressen har vært kort, men hektisk.

- Ja det har gått fort, men så har jeg også vært inni det hele tiden. Etter en stund utviklet ting seg mer balansert, det sluttet å være tomrom mellom hver gang det skjedde noe, jeg fikk servert alt ganske fort. Det kan ha noe med tålmodigheten min å gjøre, både jeg og de rundt meg ville gjøre dette fortest mulig, forteller Wålberg.

I forkant av Trondheims-debuten var Wålberg svært forsiktig med å gi referanser til egen musikk. Men at hun nå blir sammenlignet med storheter som Tori Amos og Kate Bush, later allikevel ikke til å plage henne noe videre.

- Det er helt i orden, folk leter etter referanser hele tiden, fordi de engasjerer seg. Det er jo bare positivt. Kate Bush har laget musikk uten å være påvirket av andre og gått sine egne veier, så henne er det fint å få referanse til. De fleste havner i båser, men noen klarer å lage musikk som ikke passer i båsene, mener Wålberg.

Føler du at du har fått karvet ut din egen nisje sånn sett?

- Helt! Jeg har funnet de menneskene som både forstår det musikalske uttrykket jeg er ute etter, og personligheten min.

Resultatet av dette samarbeidet ble "You May Breathe", som er fruktene av syv års låtskrivingsarbeid fra Wålbergs side.

- Jeg kunne ha spilt inn denne plata for tre år siden. Jeg begynte å lage musikk da jeg var 16, og har videreutviklet noe av denne musikken de siste fire årene. Musikk jeg har hørt og mennesker jeg har jobbet med har påvirket måten jeg uttrykker meg på, konstaterer Wålberg.

Siden plateslippet har Sissy Wish spilt på små og store konsertscener over hele landet. For de som ikke får med seg Quarten blir Sissy Wish blant annet å treffe på festivalene Lost Weekend og Hamar Music Festival samt Øyafestivalens klubbprogram.

- Jeg har spilt på klubber, puber og russetreff. Noen steder kommer folk fordi de er genuint interesserte i musikken min, andre steder kunne jeg spilt hva som helst. Quartfestivalen kontaktet meg ganske tidlig, men det var mye usikkerhet i forhold til hvor og når jeg skulle spille. Og da er det liten vits i å annonsere det for hardt i forkant. Det hadde vært kult å spille på ClubQuart også, jeg hadde vært like nervøs for det. Selvfølgelig er det ekstra moro å spille på den samme scenen som de store headlinerne, det ser jeg på som en stor ære, og som et tegn på at jeg har oppnådd noe. Det kommer til å bli knallkult!

Når sommeren er over akter Sissy Wish å trekke seg tilbake for å arbeide med nytt låtmateriale. Hun er ikke det minste redd for den "farlige" andreplaten.

- De rundt meg tenker mer på det enn jeg gjør. For meg er det lettere med plate nummer to, fordi jeg har jobbet i såpass mange år og fått rutine på hvordan jeg lager låter. Noen dager klarer jeg ingenting, men jeg blir smartere jo lenger jeg holder på. Jeg har blitt bedre kjent med bandet mitt, som var utrolig viktig for lydbildet på den første platen. Vi har spilt veldig mye sammen, og lært å samarbeide på impuls. Samtidig har jeg hentet nye inspirasjoner, så det er ingen fare for en repetisjon av "You May Breathe". Det er vanskelig å si når plate nummer to kommer, men jeg er ikke bekymret. Ikke i det hele tatt.

(Dette intervjuet ble gjort før Sissy Wish' konsert mandag, men har desverre ikke blitt publisert før nå grunnet tekniske problemer, red. anm.)

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.