PNEK om den nye Åndverksloven: - Digital kunst kriminaliseres!

Idag 25. juni gikk fristen for høringsuttalser angående endringer i åndsverksloven ut. Endringene vil blant annet forsøke å avklare hvordan opphavsrettigheter kan håndheves i forhold til nye medier som internett og tar utganspunkt i "Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet", som det stod formulert i skrivet fra Kirke-og Kulturdepartementet da saken ble sendt ut til over 100 høringsinstanser den 2. april iår. PNEK, Produksjonsnettverket for Elektronisk Kunst, kaster seg inn i debatten med skarpe angrep mot endringsforslagene.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Krigsmusiker

I sin høringsuttalelse mener PNEK at forslagene til den nye åndsverksloven ikke tar tilstrekkelig høyde for kunstens rolle i forhold til de nye elektroniske mediene. Blant annet mener de at mange av dagens ledende kunstnere innen digital kunst som jobber med teknikker som blant annet sampling og rekontekstualisering av andres verker vil bli kriminalisert hvis det nye forslaget vil gå igjennom. Ballade bringer her PNEK høringsuttalelse slik den ble oversendt til Kirke-og Kulturdepartementet, og håper at denne kan fungere som en katalysator for videre debatt omkring emnet fra andre berørte parter. I referansegruppe for PNEK satt Jørgen Larsson (leder), Gisle Frøysland, Per Platou, Andreas Galtung og Janne Stang Dahl.


GENERELT
I denne høringsuttalelsen belyser PNEK punkter som berører den digitale, tverrfaglige kunstformen som er under stadig utvikling. Høringsutkastet legger særlig vekt på de teknologiske mulighetenes utvikling de siste årene. Etter vår mening er det svært viktig å integrere kunstens plass i denne utviklingen. Teknologisk utvikling forenkler mangfoldiggjørelse og distribusjon av tidligere uttrykk, samtidig som den åpner for fremvekst av helt nye, innovative uttrykk. Når revidering av Åndsverksloven skal utformes, bør man ta høyde for begge disse effektene. PNEK ser i høringsutkastet en manglende oppfølging og harmonisering med samtidens kunstformer. Samtidig legges det opp til en innskjerping av regelverket på områder på tvers av den kunstneriske utviklingen. Flere aktører i kunstfeltet beveger seg i dag mot en friere omgang med opphavsretten og for en større grad av deling og bearbeidelse av tidligere verk. Det forelagte høringsutkastet gjør i praksis mange av våre mest anerkjente digitale kunstnere til lovbrytere.

EKSEMPLARFREMSTILLING OG KOMPENSASJONSORDNING
Departementet ber om uttalelser knyttet til eksemplarfremstilling og kompensasjonsordninger. PNEK vil i dette spørsmålet gå inn for alternativ A, nemlig en finansiering av kompensasjon knyttet til lagringsmedier. Ettersom lagringsmediet er den fysiske enheten som lagrer et åndsverk, virker det fornuftig at dette blir avgiftsbelagt for å støtte den frie kunsten.

KOPISPERRE
Videre ber departementet om svar på spørsmål i forhold til lov om forbud mot omgåelse av kopisperrer. PNEK stiller seg i utgangspunktet skeptisk til en slik lov. Dette standpunktet er basert på to argumenter, det ene ut i fra brukernes rettigheter, det andre ut i fra demokratisering av kunstproduksjonen.

- Brukernes rettigheter
På brukersiden fremhever vi to grunner: For det første fordi det fører til usikkerhet omkring verkets tilgjengelighet over tid. Medier og formater forandrer seg fort og kopisperrer hindrer overføring til nye medier eller formater. Når det utvikles nye medier og formater, er vi usikre på om det over tid vil bli tatt tilstrekkelig høyde for avspillingsmuligheter av det kjøpte eksemplaret, og brukeren vil således miste tilgangen til det. For det andre krenker en slik sperre brukerens rett til tilgang til verket. Dette fordi brukeren ikke bare kjøper en kopi av et verk, men retten til å avspille verket på det mediet eller formatet han eller hun ønsker.

- Demokratisering av kunstproduksjonen
For å forklare dette standpunktet, må vi gi en kort historikk og følge en enkelt, men for vårt felt svært viktig del av kunsthistorien.

Som en effekt av den teknologiske utviklingen de siste 30 årene, er produksjonen av kunst demokratisert på en måte man tidligere ikke tenkte var mulig. Etter at de billige kassettspillerne med opptaksmuligheter kom på slutten av syttitallet, ble det raskt dannet nettverk av kassettentusiaster, som distribuerte sin egen lydkunst, via post, til andre entusiaster i hele verden. Grunnlaget for mye av kunsten som ble produsert i disse nettverkene i perioden 1980-94, var remiksing, deling av kildelyd og kopiering av andres lyd. Utbredelsen av disse nettverkene vokste jevnt til de eksploderte etter 1994 da Internettet ble gjort tilgjengelig for allmennheten. Dette er grunnlaget for det som i dag er den ene hovedscenen innen elektronisk lydkunst. Av dette kan vi se hvordan de teknologiske mulighetene fører til utvikling av nye uttrykk, ved bruk av teknologien på tvers av dens opprinnelige hensikt. Samtidig ga utviklingen en demokratiserende virkning på produksjon av kunst. Fordi teknologien var billig, lett tilgjengelig og enkel å bruke, ble kunstproduksjon åpent for mange flere aktører enn tidligere.

Når man nå ønsker å innføre teknologiske sperremekanismer og vanskeliggjøre teknologien, er det etter vår mening et feilgrep fordi det hindrer den videre demokratiseringen av kunstproduksjonen.

PROBLEMSTILLINGER
Nedenfor belyses noen spesifikke problemstillinger knyttet
til kunstnere som arbeider med uttrykk knyttet til det digitale og post-digitale: Lyd, bilde og tekst, hybride former samt tverrestetiske uttrykk. Dette er problemstillinger som bør bli integrert inn i den reviderte Åndsverkloven.

1. SAMPLING - gjenbruk av tidligere kunstverk
Historisk er deling av kunstneriske uttrykk en del av den kulturelle kapital et samfunn besitter. Den kulturelle flyt og utvikling er tuftet på en fritt tilgjengelig kunnskapsbase, hvor bruk av tidligere kunstneres verk i fremstillingen av nye uttrykk er en av grunnsteinene. Å dele sin kompetanse og produkter med andre har alltid vært kunstnere og forskeresarbeidsmetode. Denne formen for deling av åndsverk er en viktig bestanddel av kulturen. I den digitale tidsalder med muligheter for billig masseproduksjon og distribusjon av identiske kopier, blir problemstillingen omkring deling av åndsverk nyaktualisert.

I kunst og ny teknologi arbeides det ofte med gjenbruk av tidligere verk på en måte som kan være problematisk i forhold til dagens åndsverkslov. Her er det for eksempel tale om både resirkulering og collageteknikker, samt manipulasjon og resyntese. Ofte er bruken av verkene fragmentariske, materialet er forvrengt eller satt i en konseptuel ramme som gir grunnlag for å omtale det som et nytt verk. Flere prisbelønnede komponister og billedkunstnere har brukt opphavsrettslig belagt materiale i deres verk, som ikke er klarert med rettighetshaveren, rett og slett fordi materialet er ikke-gjennkjennbart.

Det bør legges opp til at dette ikke er rettsstridig, men snarere følger et lovverk som tar høyde for at eksisterende verk kan være nye i en annen kontekst.

2. PROGRAMVAREKUNST - programvare kan også være kunst
De siste årene har det vokst frem en kunstgenre som internasjonalt kalles Software art. Dette er programvare som i utgangspunktet ikke skal løse en oppgave, men i stedet fungerer som et kunstobjekt. Ettersom det er andre lover som gjelder for programvare enn kunst, kan det oppstå problemer knyttet til forvaltningen av åndsverkloven knyttet til programvarekunst. I forhold til den type kunst som ligger i grenselandet mellom kunst og programvare, er det mange kunstnere som har valgt å lisensiere sine kunstverk som GPL (General Public License), en Open Source lisens som baserer seg på fri kopirett med de forbehold at opphavsmannen krediteres. Alle programmer som benytter GPL-kode, må videreføre denne lisensen. Dette kunne imidlertid vært gjenstand for en lengre utredning om hvordan GPL kan håndheves i forhold til nåværende åndsverkslov. Det hadde vært ønskelig med en klarere lovtekst i forhold til hvordan det forskjellige objekt skal ”artsbestemmes”, ettersom dette kan få betydning for rettighetshaverne.

3. Lisensiering
I dagens ordning er temporære og stedsspesifikke fritak eller
spesialordninger vanskelig å både opprette og forvalte. Vi har sett det som problematisk at det i flere tilfeller er kommet til konflikter mellom rettighetsforvaltere og distributører. Det er derfor ønskelig å ha en lov som åpner for fleksible lisensieringsavtaler.

4.Konseptuelle kunstverk - idé vs verk
Ettersom et konseptuelle kunstverk i mange tilfeller er å regne for en ide, rammes de ikke av åndsverksloven, ettersom ideer er frie. Dette kan føre til konflikter omkring opphavsretten til et konseptuelt verk. Rekonstektualisering av tidligere kunstverk er en viktig bestanddel i den elektroniske kunsten. For eksempel er Marius Mørchs video ”Disguises” en rekontekstualisering av scener fra kjente skrekkfilmer. Klipp av kvinner som løper i skog blir projisert mens det avspilles ”Can`t Help Falling In Love With You” med Elvis Presley. Verket er innkjøpt av Museet for Samtidskunst, men ville etter de nye lovene vært ulovlig. Samtidig er opphavsretten til konseptet ”klipp fra kjente skrekkfilmer av kvinner som løper i skog mens en kjent kjærlighets-sviske avspilles” ikke dekket av dagens lov. Det finnes mange slike eksempler, som viser hvordan konseptuel kunst faller utenfor åndsverksloven.
Dette er et felt med mange uløste problemer som man burde forsøke å løse ved under revidering av åndsverksloven.

KONKLUDERENDE PUNKTER:
PNEK går inn for:

  • utvidelse av sitatretten, §22
  • utvidelse av bearbeidelsesretten , §4
  • ta utgangspunkt i GPL og god skikk
  • utarbeide lovtekster som også dekker konseptuelle kunstformer
  • utarbeide lovtekster eller andre unntaksordninger for temporære og steds-spesifikke lisenser
  • ingen innskrenkning av kopiretten, §12

PNEK stiller seg negative til forbud mot omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer (kopisperrer).

Norsk åndsverkslov er blant verdens beste. Den ivaretar kunstnernes interesser, samtidig som den er fleksibel nok til at brukerne har en stor grad av frihet. Videre legger den opp til en generell holdning omkring god skikk og respekt. PNEK er av den oppfatning at Høringsutkastet fra departementet tar fra kunstnerne mange av disse gode sidene. Samtidig tar den ikke opp i seg arbeidsmetoder og distribusjonskanaler i nye kunstformer og uttrykk. Derfor håper PNEK at lovendringen bearbeides, slik at nye kunstneriske (digitale) uttrykk ikke stagneres på bekostning av de tekniske mulighetene.

Samtlige høringsuttalelser i denne saken kan leses på denne undersiden hos Kultur - og Kirkedepartemenetet. Her finner du også selve høringsutkastet, samt en saksoversikt.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!


Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette

F.v. Helene Myklemyr Bolstad (nestleiar), Per Øyvind Tveiten (leiar) og Mari Skeie Ljones (nestleiar) i FolkOrg
 (Foto: Knut Aastad Bråten)

Unyanserte påstander

INNLEGG: I programmet Vårt lille land på TV2 sist søndag fremstiller Gerhard Helskog folkemusikken som et pengesluk, og stiller spørsmål om tilskuddene bidrar til å stagnere utviklingen. Fremstillingen er både feil og unyansert, mener FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedansLes mer om dette

Caroline Ailin (Foto: Presse)

Kunsten å forstå en artist

Låtskriver Caroline Ailin gjør kommersiell karriere i London. Snart går turen også til USA. - Det handler om å finne balansen mellom det ingen andre har gjort og noe som appellerer, sier hun.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten