- IDIOL!

EMI-direktør Per Eirik Johansen kritiserte nylig sine kolleger i BMG for å satse på IDOL-konseptet, som hadde en laber åpningssending på TV2 forleden: - Å satse på slike artister er som å pisse i buks for å holde seg varm, sa Johansen i forrige uke. Nå får Johansen følge av NRK Lydverkets programleder Rune Nilson: - Jeg personlig har langt større respekt for kunstnere med formidlingsbehov, enn for marionetter med kjendisbehov, skriver Nilson i dette innlegget til Ballade, der han kritiserer IDOL for å gi inntrykk av at platebransjen kun har plass for de som er villige til å selge alt for sine tre minutter i noen andres rampelys.

21.01.2003 | Av: Rune Nilson

Av Rune Nilson, programleder i NRK Lydverket:

Nå har altså "endelig" IDOL kommet til Norge. Gjennom knallhard siling av "talenter" rundt om i landet, skal man tilslutt ende opp med et fiks ferdig produkt. Styla, forma, koreografert, instruert og gjennomprodusert til å passe inn i samtidens definisjon av popstjerne, som vil si Britney-dansing og Westlife-dramaturgi i framføringa. Trange topper, spretne pupper, muskler, rette og fine tenner, glansfullt og levende hår, og selvsagt viljen til å ofre det som måtte forlanges av særegenhet og personlighet til fordel for produktet.

Ved å sende hele pakken på TV2, sikrer man samtidig suksess for konkurransen. Juryen kunne nesten plukket et hvilket som helst brødhue, lært det Britney-trinnene og kjøpt inn kostymene, og greia ville solgt plater og trukket seere. Jeg tror drømmen om stjernestatus ligger så solid latent i de fleste, at det trekker folk til seg som fluer til syltetøy omtrent samme hva det går i. (Popstars og Big Brother er vel kurante eksempler på det). Jeg skal ikke påstå at verken IDOL eller Popstars ikke er bra underholdning. Thomas Numme m. makker gjør etter min oppfatning en strålende jobb som programleder, og deltakere som er villig til å drite seg ut på riksdekkende TV er ALLTID bra. Men det er likevel et eller annet som faktisk plager meg litt med hele greia...

Det første som slår meg er at BMG og TV2 gjør selvsagt ikke dette ut av godhet og velvilje. Det koster penger å sette i gang "mølla" for en ny artist, og det koster penger å produsere TV. Alle instanser vil selvsagt i størst mulig grad forsikre seg om at produktet i sin helhet til slutt genererer penger, i form av seertall og platesalg. Det gjør i sin tur artisten(e) som plukkes ut i mye større grad til et fartøy som skal frakte BMG og TV2's interesser vel i havn, mer enn at det hele er en "sjanse" for den som blir valgt. Den sjansen er vel mer en bi-effekt, som i flere tilfeller blir like mye en byrde som en gevinst. (Phung er fortsatt "hun fra Popstars", uansett hvor mye solo hun har gått...) Og jeg vil påstå at risikoen for både BMG og TV2 er minimal! Det eneste de trenger å gjøre, er å finne et fjes med talent som er villig til å gjøre akkurat som det får beskjed om, og suksessen er så godt som garantert. Det er med andre ord også her penga som rår, tilsynelatende i større grad enn det musikalske.

Er det så forbanna ille da?

Nja, jeg vet ikke, det er jo alltid penga som rår. Herregud, musikkverden domineres jo av plastikk, glassfiber og "I love you baby" og "My baby does'nt love me", så hvorfor ikke strø på litt til? Og
man kan strengt tatt ikke definere den strømlinjeforma pop-kulturen som mindreverdig eller ikke-kredibel, hvertfall ikke uten å være dundrende subjektiv og sansynglivis selvmotsigende. Så hvorfor blir jeg da likevel småkvalm av IDOL?

Jeg tror det er tanken på alle de jevne TV-seerne som oppfatter musikkbransjen som et samlebånd, hvor potensielle artister sendes inn i "stjerne-maskinen" for sortering. I den svære kurven foran ramler det ut tonnevis med gråtkvalte og hulkende gjennomsnitts-ungdommer med drømmen sin knust, eller i beste fall hardt skadd. Mens i den lille kurven på siden ramler det ut noen få vakre, dyktige og lovende supertalenter med strålende framtid og pene tenner. Og ingen steder inni "stjerne-maskinen" finnes det et side-avløp for potensielle Tracy Chaman, Meatloaf, Alison Moyet, Satyr, Brøndbo, Eidsvåg, Kaizere eller Amuleter. Det oppfordres ikke til individualitet eller kunstnerisk frihet og utfoldelse. Man etterlyser dette fartøyet for pakken som er konstruert opp på forhånd, og kun det.

Jeg ønsker ikke nå å framstå som en musikkens Margareth Olin, og gi IDOL skylda for ripene i selvtilliten til tusenvis av vordende artister. Jeg tror ikke verden blir noe dårligere sted å være pga. IDOL, langt i fra. Det kommer til å glede mange, og jeg er sikker på at nesten alle på audition fikk "...en kjempefin opplevelse, og et fascinerende innblikk i musikkens verden".

Jeg får bare så inderlig lyst til å gratulere alle de som IKKE kom med, og fortelle dem at musikkbransjen er LANGT mer enn å gjøre som du får beskjed om av storkapital og massemedia, og at hvertfall jeg personlig har langt større respekt for kunstnere med formidlingsbehov, enn for marionetter med kjendisbehov!

Rune Nilson

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands. Dette hemmer inntektsflyten tilbake til Norge.