Ny versjon av "Draumkvedet"

Som et lite eksempel på det viktige og mangslugne arbeidet til Norsk visearkiv, bringer Ballade her daglig leder Velle Espelands gjennomgang av den ferske boken "Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria" av Gudleiv Bø og Magne Myhren. - Draumkvedet er den mest gåtefulle av alle norske folkeviser, og det finnes knapt noen annen folkevise i hele verden som har gitt opphav til så mange kommentarer, bøker og avhandlinger, skriver han.

01.11.2002

Av Velle Espeland, Norsk visearkiv

Ny versjon av Draumkvedet, vår nasjonalballade.

Draumkvedet er den mest gåtefulle av alle norske folkeviser, og det finnes knapt noen annen folkevise i hele verden som har gitt opphav til så mange kommentarer, bøker og avhandlinger. Denne balladen har også inspirert komponister, billedkunstnere og forfattere i 150 år. Språkforskeren og folkemusikeren Magne Myhren presenterte nylig en ny redaksjon av Draumkvedet.

Men Draumkvedet er ingen udiskutabel vise. Da Landstad skrev opp denne visa i Telemark i 1840-årene, sang de fleste tradisjonsbærerne bare stumper og stykker. Bare en sanger, Maren Ramskeid, hadde en klar ide om at dette var en ballade som fortalte en historie. Lindeman dokumenterte et par melodier til teksten.

Derfor er den teksten som har vært Draumkvedet på mesteparten av 1900-tallet, laget av professor Moltke Moe i 1890-årene. Han redigerte handlingsgangen, satte sammen strofer fra forskjellige sangere, og var heller ikke redd for å dikte litt selv. Språket gjorde han mer alderdommelig. Det var viktig for ham at Draumkvedet skulle framstå som en middelaldertekst.

De siste generasjonene av forskere har vært mer skeptiske til Moltke Moes tekst, og flere sangere har derfor gått tilbake til Maren Ramskeids tekst.

Magne Myhren har nå gitt ut en ny redaksjon av Draumkvedet. I motsetning til tidligere redaksjoner forsøker han ikke å rekonstruere en middelaldersk urform. Det er umulig. I stedet tar han utgangspunkt i Maren Ramskeids tekst og supplerer den forsiktig med strofer fra andre sangere, der det ikke bryter med hennes handlingsgang.

Det har blitt en vellykket tekst. Boka inneholder også en forskningsoversikt, kommentarer til teksten og en analyse av litteraturforskeren Gudleiv Bø.

Gudleiv Bø og Magne Myhren, Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria. Oslo 2002: Novus. 135s.

• Direkte lenke til Landstads oppskrift av Maren Ramskeids tekst:
• http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/b/b031_027.html

• Linker til alle oppskriftene av Draumkvedet:
• http://www.dokpro.uio.no/ballader/lister/tsbalfa_titler/tittel_61b.html

• Draumkvedet, 2002, Aslak Høgetveit. Ny utgave av LP fra 1966. Moltke Moes tekst.
• Draumkvedet,1995, Ellen Nordstoga, Halvor Håkanes, Kåre Nordstoga, Alf Tveit og Per Egil Hovland., Heilo 7098, Moltke Moes tekst
• Draumkvedet, 1992, Agnes Buen Garnaas. Ny utgave av LP fra 1984. Tekst fra Landstads Norske Folkeviser Kirkelig kulturverksted 50
• Draumkvedet, 2002, Sondre Bratland. Egen tekst satt sammen fra flere kilder. Kirkelig kulturverksted 250
  Tips en venn | Skriv ut

  | Av: Velle Espeland
  Del artikkelen på:

                    |     Mer

Kommentarer:

Kjønnede kvinner og universelle menn

ANMELDELSE: Ved å fokusere på kontekst, mottagelse og historieskrivning unngår Rockheim den litt utdaterte holdningen å la biologisk kjønn være eneste kuratoriske rammeverk, skriver Margrete Abelsen om utstillingen «I Dreamt I Was a Real Boy».

Marsj på eigne vegar

I Seljord er lyden av 17. mai eit korps og eit spelemannslag som marsjerer med ny musikk.

En femte løsning

Musikken har ulike måter å illustrere konflikter på. Komponist Julian Skar ønsker å utforske både konflikter og ulike utfall av dem i musikken sin.