Ny versjon av "Draumkvedet"

Som et lite eksempel på det viktige og mangslugne arbeidet til Norsk visearkiv, bringer Ballade her daglig leder Velle Espelands gjennomgang av den ferske boken "Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria" av Gudleiv Bø og Magne Myhren. - Draumkvedet er den mest gåtefulle av alle norske folkeviser, og det finnes knapt noen annen folkevise i hele verden som har gitt opphav til så mange kommentarer, bøker og avhandlinger, skriver han.

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Gerhard Munthe:

Av Velle Espeland, Norsk visearkiv

Ny versjon av Draumkvedet, vår nasjonalballade.

Draumkvedet er den mest gåtefulle av alle norske folkeviser, og det finnes knapt noen annen folkevise i hele verden som har gitt opphav til så mange kommentarer, bøker og avhandlinger. Denne balladen har også inspirert komponister, billedkunstnere og forfattere i 150 år. Språkforskeren og folkemusikeren Magne Myhren presenterte nylig en ny redaksjon av Draumkvedet.

Men Draumkvedet er ingen udiskutabel vise. Da Landstad skrev opp denne visa i Telemark i 1840-årene, sang de fleste tradisjonsbærerne bare stumper og stykker. Bare en sanger, Maren Ramskeid, hadde en klar ide om at dette var en ballade som fortalte en historie. Lindeman dokumenterte et par melodier til teksten.

Derfor er den teksten som har vært Draumkvedet på mesteparten av 1900-tallet, laget av professor Moltke Moe i 1890-årene. Han redigerte handlingsgangen, satte sammen strofer fra forskjellige sangere, og var heller ikke redd for å dikte litt selv. Språket gjorde han mer alderdommelig. Det var viktig for ham at Draumkvedet skulle framstå som en middelaldertekst.

De siste generasjonene av forskere har vært mer skeptiske til Moltke Moes tekst, og flere sangere har derfor gått tilbake til Maren Ramskeids tekst.

Magne Myhren har nå gitt ut en ny redaksjon av Draumkvedet. I motsetning til tidligere redaksjoner forsøker han ikke å rekonstruere en middelaldersk urform. Det er umulig. I stedet tar han utgangspunkt i Maren Ramskeids tekst og supplerer den forsiktig med strofer fra andre sangere, der det ikke bryter med hennes handlingsgang.

Det har blitt en vellykket tekst. Boka inneholder også en forskningsoversikt, kommentarer til teksten og en analyse av litteraturforskeren Gudleiv Bø.

Gudleiv Bø og Magne Myhren, Draumkvedet: Diktverket og teksthistoria. Oslo 2002: Novus. 135s.


"Draumkvedet" på CD:
  • Draumkvedet, 2002, Aslak Høgetveit. Ny utgave av LP fra 1966. Moltke Moes tekst.
  • Draumkvedet,1995, Ellen Nordstoga, Halvor Håkanes, Kåre Nordstoga, Alf Tveit og Per Egil Hovland., Heilo 7098, Moltke Moes tekst
  • Draumkvedet, 1992, Agnes Buen Garnaas. Ny utgave av LP fra 1984. Tekst fra Landstads Norske Folkeviser Kirkelig kulturverksted 50
  • Draumkvedet, 2002, Sondre Bratland. Egen tekst satt sammen fra flere kilder. Kirkelig kulturverksted 250
    Del artikkelen på:
                      |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til

Siste fra forsiden

Oppussing ved Bergen Offentlige Bibliotek (Foto: Bergen Offentlige Bibliotek)

Ønsker lyd og liv på biblioteket

Kombinasjonen av lyttekvelder, konsertserier, debatter og foredrag skal bygge opp under bruken av musikksamlingen ved norske folkebibliotek. – Vi kan ikke holde musikkbiblioteket kunstig i live, sier avdelingsleder ved Bergen Offentlige Bibliotek Siren Steen.Les mer om dette

Kristin Haagensen, nestleder i MFO (Foto: asamaria.com/MFO)

Vil ikke endre pensjonsvilkårene

INNLEGG: NTO ønsker å endre pensjonssystemet i opera, teatre og orkesterinstitusjonene. MFO kan ikke forhandle fram endringer som gjør at medlemmer får en pensjon de ikke kan leve av, skriver Kristin Haagensen.Les mer om dette

Marianne Sveen (Foto: Linn Carin Dirdal)

Skriver på fonetikk og overtoner

– Uten at man tenker over det bevisst, så tror jeg det er overtonene som inviterer til ulike melodier, sier Marianne Sveen. Ballade møtte artisten og komponisten til en prat om det å skrive musikk.Les mer om dette



Ballade · Kongens gate 24 , 0153 Oslo
  Redaktør Ida Habbestad · ida@ballade.no
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten