TONO muliggjør kunstnerisk utfoldelse!

- I sine to artikler om sampling, blander Eystein Sandvik i Popfront sammen begrepene juss og fakta, noe som bidrar til at påstandene hans blir ganske meningsløse, skriver juridisk konsulent i TONO, Inger Elise Mey. - For øvrig er det intet nytt ved piratvirksomhet, selv om det er blitt uendelig mye lettere å stjele andres musikkverk ved bruk av ny teknologi. Dermed er det ikke sagt at stjeling nå er blitt lov, skriver hun videre.

29.05.2002 | Av: Inger Elise Mey

Av Inger Elise Mey, TONO

For god ordens skyld; TONO hadde ingenting å gjøre med tilbaketrekking av debut-albumet til Gatas Parlament. Dette ble utelukkende håndtert fra plateselskapets side. Det kan likevel være behov for å klargjøre et par punkter etter Sandviks noe ordrike innlegg. Innlegget hans er førøvrig bygget på en total misforståelse av opphavsrettens grunnprinsipp. Sandvik skriver at hensikten med opphavsretten er å beskytte skapere av åndsverk mot kommersiell utnyttelse. Dette er feil. Åndsverkloven skal nettopp sikre opphavsmannens økonomiske interesser.

I tillegg til Sandviks noe mangelfulle kunnskap om opphavsrettens prinsipper, forbauser det oss at han tror TONO er "en statlig instans". Feil igjen. TONO er komponistenes egen organisasjon, Sandvik. Grunnlagt og eies av komponister. (Dette er rettet av Sabndvik i en senere utgave av artikkelen. - Red.anm.)

Digitale medier åpner for en lang rekke utnyttelsesmuligheter som forsterker problemene med å klarere rettigheter, men i utgangspunktet reiser ikke dette noen nye opphavsrettslige problemstillinger. Vi har mer enn nok eksempler på integrering av verker og bruk av sampling gjennom historien til å kunne vurdere dette ut fra et eksisterende lovverk, for det er intet nytt ved sampling i seg selv. Det viktige spørsmål her er hvor mye man faktisk kan sample uten å krenke opphavsmannens rettigheter. TONO har aldri lagt skjul på at det generelt er vanskelig å gi et klart svar på dette spørsmål, da det som oftest beror på et konkret skjønn i det enkelte tilfelle, og man må forholde seg til utgangspunktet i lovtolkningen. Og her snubler dessverre NRKs journalist i sitt eget musikkfaglige tankespinn.

Når man skal bedømme lovligheten av et "sample" må man bl.a forholde seg til nøkkelbegrepet "god skikk" i Åndsverklovens § 22, både i forhold til hva som kan være et lovlig musikksitat og hva som kan være en krenkelse av opphavsmannen ideelle rett. Bak dette begrep ligger vurderinger som alminnelig sunn fornuft og rimelighetsbetraktninger. Reglene er i høy grad fleksible, så hvis man skal sample fra andres musikk må man først og fremst bruke hodet. Men hovedpoenget er fremdeles at man trenger opphavsmannens tillatelse til å foreta endringer eller bearbeidelser i verket.

Det er riktig at det er lett å krenke opphavsmannens ideelle rett, d.v.s. at man endrer verker og bruker deler av det i sammenhenger som kan være krenkende for kunstnerens anseelse og egenart.

TONOs medlemmer har i alle år laget ny og grensesprengende musikk med bakgrunn i samplede elementer og deler av eksisterende verk, uten at dette nødvendigvis har medført en krenkelse av andres opphavsrettigheter eller hindret den kunstneriske utvikling. Dette gjelder såvel Arne Nordheim som DJ Applepie. Vi gir selvsagt råd og veiledning om hvordan man går frem for å unngå krenkelser, og vi har også bistått med klarering av rettigheter der dette har vært nødvendig. Hovedregelen er jo uansett at man skal spørre opphavsmannen om lov til å bruke hans/hennes komposisjon.

Videre er det nødvendig å påpeke at selv om man oppgir navnet på opphavsmannen eller opplyser hvilket plateselskap som har utgitt musikken, er det ikke dermed sagt at samplingen er lovlig. Man må fortsatt innhente tillatelse for den bruk som ikke faller inn under lovlig sitatbruk eller som ikke er lovlig sampling av enkelte lyder og instrumentklanger.

Hvis de samplede elementer i tillegg er gjenkjennelige kan opphavsmannen som hovedregel kreve vederlag for bruken. Ikke alle vil kreve penger for slik bruk, da mange ser på sample-bruk som en anerkjennelse av sin musikk, men dette er helt individuelt. Derfor er det meget lurt å spørre først. Man bør også være forsiktig hvis omfanget av samplingen er stort, da dette fort kan fortone seg som regelrett snylteri på andres kreativitet, og man er da inne på plagiatbestemmelsene som medfører en langt strengere juridisk vurdering.

Hvis man ser på regelen i Åndsverklovens § 4 om bearbeidelser av et beskyttet verk, er det faktisk også en forutsetning at man innhenter opphavsmannens tillatelse til slik endring. Vilkårene for at det oppstår et nytt og selvstendig verk er ikke oppfylt ved at man rapper andres låter og utgir det som sitt eget!

Her er det en smule foruroligende at Eystein Sandvik som musikkjournalist ikke har større innsikt i alminnelige musikkjuridiske prinsipper. For øvrig er det intet nytt ved piratvirksomhet, selv om det er blitt uendelig mye lettere å stjele andres musikkverk ved bruk av ny teknologi. Dermed er det ikke sagt at stjeling nå er blitt lov.

Oslo 28.05.02
Inger Elise Mey
Juridisk konsulent i TONO

Kommentarer:

Vil fjerne IFPI og FONO fra forhandlingsbordet

Artistene ønsker GRAMO som felles forhandlingspartner med NRK. Det vil ikke plateselskapene gå med på.

Ingen utbetaling

GramArt og MFO forventer at uteblitt vederlag fra 2009 og 2010 snarest utbetales av IFPI-selskapene.

Ofrer halvparten

Små norske forlag må gi fra seg halvparten av rettighetene for å kunne lansere artister utenlands.