Det ligger i sakens natur at EMI er fornøyd med strømmingstjenestene.

De definerer kvalitet etter i hvilken grad musikken har masseappell og er lykkelige over å kunne "tjene ubegrenset med penger" på kunder som bruker "mer enn ti ganger mer penger enn gjennomsnittet" på millioner av låter som for lengst er finansiert.

Det blir da ganske patetisk å bli fornærmet på vegne av kundene når noen peker på at konsekvensen er mangel på nyproduksjon i andre sjangere enn de som EMI definerer som kvalitet.

Med Aslak Klevers innlegg er denne debatten flyttet fra saklig uenighet til en demonstrasjon av interessemotsetninger.

Takker for svar.

Opsvik: Det er opp til den hver enkelte aktør og finne de løsninger som passer, om Hillestad ønsker å skyve ansvaret for at han ikke føler en løsning fungerer over på andre selskap, samtidig som han takker nei til 42% av salgsinntektene i markedet, så kan han gjerne gjøre det.

Fakta per i dag er også at independent selskap og "nisjeselskap" aldri har hatt en så stor andel av musikkbransjens salgsinntekter.

Hillestad: hvordan kan du definere hvilke sjangre EMI ser på som en kvalitet? Du vet like godt som meg at EMI utgir ett stort spekter av sjangre. Og situasjonen er faktisk slik at det er fullt mulig å tjene penger på nyproduskjoner på tvers av alle disse sjangrene.

Når det gjelder interessemotsentninger, så håper jeg inderlig at vi alle har samme interesse: Å skape inntekter for de artistene vi til enhver tid representerer

Forbrukernes-argumentasjon har for det meste dreid seg om å finne argument for å få ting gratis.

Det store argumentet var jo at de store fæle plateselskapene stjeler penger fra artistene.
Det er jo ingenting som har forandret seg , men kritikken har stilnet fordi forbrukeren nå kan få musikken gratis.

Skal man bruke spotify`s argumentasjon så må den være reell.
Det er den ikke så lenge en stor andel forbrukere bruker hacket spotify uten å betale en krone.

Om noen år når den nye generasjonen så har gått bort ifra enkeltkjøp av musikk finner vi at streaminggigantene er de nye dominerende selskaper med samme type monopol som før i musikkbransjen.
Ingenting er alltså nytt isåmåte.

Det eneste skåret i gleden til megaselskapene er at de vil bli fragmentert av konkurranse.
Det er idag bare Tono som hindrer artister i å ta egen affære med en helt uforståelig straffebot på 12000,- i kvartalet for salg av egne låter på nett.

Det er idag ingenting som hindrer artister fra egen streaming og egne apper...(bortsett fra Tono).
Til musikere er det bare en ting å si:
Bli venn med din nærmeste nerd :)

Logisk sett så burde artistene tjene mere via digitale salg, enn fra salg av CD/DVD. Problemene, slik jeg ser dette, er de mellomleddene som skal tjene stadig mere på artister, kombinert med håpløst foreldede forretningsmodeller. Som teknolog har jeg fulgt underholdningsbransjens tilnærming til digitale media, både ang. DRM (digital rights management), deres forsøk på å bremse teknologiutvikling, pushing for overvåking av interenettet, osv. Et illustrerende eksempel er at denne bransjen ikke engang klarer å levere film på DVD uten å forsure kundens opplevelse av produktet de kjøper. Jeg vil tro enhver har erfart hvordan det oppleves å kjøpe en DVD, for så å bli tvunget til se mengder av reklame innene en kommer til produktet en har kjøpt, nemlig selve filmen. Og når en da kan trykke seg gjennom menyvalg for språk og teksting, opplever en at en ikke kan velge tekstingen bort. Hver DVD kommer med sine varianter av irritasjonsmomenter -mine kjøp av DVD'er er redusert med 90% grunnet dette.

For kjøp av musikk er erfaringene like ille -og har også her redusert mine kjøp til et lite minimum av tidligere forbruk. (Jeg bruker ikke Spotify eller andre sky-tjenester for streaming).
Jeg har dokumentert hvordan en ikke får brukt/kjøpt musikk en ønsker. Det mangler ikke på betalingsvilje, men igjen - en underholdningsbransje som er håpløst avleggs i sin forretningsmodell. Se dokumentasjonen her: "Barn, kreativitet og kultur; CopyRigh = CopyWrong " link: http://1and1are2.blogspot.fr/2011/10/barn-og-kreativitet-nar-copyrigh-blir.html

Logisk sett så burde artistene tjene mere via digitale salg, enn fra salg av CD/DVD. Problemene, slik jeg ser dette, er de mellomledd som skal tjene stadig mere på artister, kombinert med håpløst foreldede monopolistiske forretningsmodeller.

Som teknolog har jeg fulgt underholdningsbransjens tilnærming til digitale media, både ang. DRM (digital rights management - en flopp), deres forsøk på å bremse/hindre teknologiutvikling, pushing for overvåking av nettet, osv. Et illustrerende eksempel er at denne bransjen ikke klarer å levere film på DVD uten å forsure kundens opplevelse av produktet de kjøper. Jeg vil tro enhver har erfart hvordan det oppleves å kjøpe en DVD, for så å bli tvunget til se mengder av reklame innen en kommer til produktet en har kjøpt, nemlig selve filmen. Og når en endelig kan trykke seg gjennom menyvalg for språk og subteksting, opplever en at en ikke kan velge tekstingen bort. Hver DVD kommer med sine egna varianter av irritasjonsmomenter. Mine kjøp av DVD'er er redusert med 90% grunnet dette.

For kjøp av musikk er erfaringene tilsvarende - og jeg har også redusert mine musikkjøp til et lite minimum av tidligere forbruk. For ordens skyld: Jeg bruker ikke Spotify eller andre sky-tjenester for streaming, og nytter aldri åndsverkmateriale ulovlig.

Jeg har dokumentert hvor vanskelig det er å bruke/kjøpe musikk. Det mangler ikke på betalingsvilje, men igjen - underholdningsbransje er håpløst avleggs i sin forretningsmodell. Dokumentasjonen her:
"Barn, kreativitet og kultur; CopyRight = CopyWrong" link: http://tinyurl.com/cpw9exa